Lusebekjempelse

Hvorfor er det viktig for oss

Håndtering av lakselus er høyt på agendaen for våre interessenter grunnet potensialet for negativ innvirkning på villaksbestanden, samt oppdrettslaksens helse og velferd. Behandling av lus er også kostnads- og ressurskrevende og høye nivåer medfører lavere produktivitet og kvalitet. Feil håndtering av lakselus kan føre til resistente lus, som da vil kunne føre til naturlige begrensninger for videre vekst i næringen. Kort sagt er håndtering av lakselus avgjørende for å sikre langsiktig bærekraft for næringen.

Våre hovedprinsipper

Våre lakselusnivåer skal være under norske myndigheters grenseverdier på 0,5 kjønnsmodne hunnlus for alle våre oppdrettsanlegg i Norge, og vi skal jobbe for å ha det som et langsiktig operativt mål i alle regioner. For å sikre at vi er under disse nivåene skal vi jobbe for alltid å være i forkant av luseutviklingen gjennom kontinuerlig overvåking og respons. Arbeidet med å bekjempe lus skal også balanseres med et fokus på fiskevelferd, å unngå resistens, samt et hensyn til påvirkning på lokalmiljøet. Vi vil derfor om mulig prioritere ikke-kjemiske avlusingsmetoder. For en best mulig felles respons skal vi også ha fokus på lokalt samarbeid, koordinering og åpenhet med andre aktører.

Verdikjede_lus

Vår innsats og resultater

En sentral del av arbeidet for å forbygge og behandle lakselus er den myndighetspålagte systematiske overvåkningen av lusenivåer i alle våre oppdrettsanlegg. Laksen sjekkes for lus som hovedprinsipp hver uke ved sjøtemperaturer over 4° Celsius. Ved sjøtemperaturer under 4° Celsius er det tillatt å telle lakselus annenhver uke av hensyn til fiskens helse og velferd. I BC følger vi det nasjonale regelverket, som er tilpasset lusesituasjonen lokalt. Lusetellingene gjøres med et annet intervall og med krav til bevegelige stadier i lusens utvikling. Basert på resultatene fra tellingene settes det i verk tilpassede tiltak. Eksempler på slike tiltak er å gjennomføre lusetelling flere ganger i uken ved høye lusenivåer, samt følsomhetstesting av lakseluspopulasjonene før behandling startes.

Alle regionene må i tillegg ha en helhetlig plan for lusebekjempelse. I 2016 har vi hatt  møter i vår interregionale produksjonssjefsgruppe der lus alltid er tema ved at vi diskuterer beste praksis for å styre og overvåke lusenivåene, inkludert de regionale planene.

Begrenset og rullerende bruk av kjemiske midler er svært viktig i lusebehandlingen, slik at vi unngår resistensutvikling mot tilgjengelige behandlingsmidler, samt begrenser påvirkning på lokalmiljøet. Vi har derfor lagt vekt på å “rullere” bruken av kjemiske midler, samt å aktivt ta i bruk leppefisk. Grieg Seafood Rogaland har god og lang erfaring med bruk av leppefisk. I de andre regionene ligger dessverre ikke de naturlige forholdene til rette for tradisjonell bruk av leppefisk og her tar vi heller andre metoder i bruk. De siste 4-5 årene har vi jobbet med prosjekter for å utvikle bruken av rognkjeks både i Rogaland, Finnmark og på Shetland.

Beklageligvis ser vi økende tendens til at lusa har nedsatt følsomhet for aktuelle medikamenter, som medførte at vi i 2016 gjorde en grundig vurdering av ulike alternative ikke-kjemiske behandlinger. Dette medførte at vi øker bruken av luseskjørt for å beskytte nyutsatt smolt i sjøen i Finnmark og på Shetland. I tillegg gjennomførte Norge og UK avlusninger ved bruk av lunkent vann, såkalt termisk avlusning.

I BC intensiverte vi i 2016 arbeidet med å få godkjent hydrogenperoksid som behandlingsmetode. Vi samarbeider med andre aktører i regionene der vi opererer for å holde lusenivåene lave.

Figur 4 viser gjennomsnittlig månedlig nivå av kjønnsmodne hunnlus i hver region av Grieg Seafood. Lus er fortsatt en stor utfordring. I Finnmark og Rogaland klarer vi å holde lusenivåene lavt, men det krever store ressurser. I Skottland har vi en situasjon der det generelle lusenivået er høyere enn i de andre regionene men lusetallene har gått noe ned i 2016 i forhold til 2015, men det er store lokale variasjoner.

Utviklingen i BC er imidlertid noe bekymringsfull da nivået gjennom året har økt og vi ser at ett enkelt område har fått et lusepåslag med nedsatt følsomhet for emamektin.

I Rogaland har en kombinasjon av leppefisk og 100% rene nøter bidratt til å opprettholde et lavt lusenivå. God forvaltning av leppefisk har også vært viktig i dette arbeidet. Dette har blant annet inkludert gode tilpasninger av skjul og fôring av leppefisk i perioder med lite lus.

Figur 5 og figur 6 viser mengden av aktive substanser som benyttes henholdsvis i badebehandling og i behandling gjennom fôr for å fjerne lakselusen fra laksen. Shetland har en halvering av bruken av bademidler, men noe økt bruk av emamektin i fôr.  I Rogaland er badebehandlingen ganske stabil, mens lusemiddel i fôr går noe opp. Lusemiddel i fôr er brukt til liten fisk.  I Finnmark er forbruket av bademidler sterkt redusert (med unntak av H2O2 som ikke omfattes av statistikken), mens det benyttes fortsatt litt emamektin i fôr. Grunnen til dette er økt bruk av peroksid (H2O2) og mekanisk behandling. BC har lite lusebehandling, noe som skyldes en bevisst begrensning i antallet behandlinger per år for å redusere risikoen for at lakselusen blir resistent mot det mest brukte virkemiddelet. Lakselusnivåene styres og holdes allikevel nede gjennom perioder som er sensitive for villaksen.

Våre ambisjoner og mål

Vi har satt oss som mål å ikke ha mer enn gjennomsnittlig 0,5 kjønnsmodne hunnlus på en lokalitet. Selv om dette er strengere enn kravet til lokaliteter utenfor Norge, ønsker vi å jobbe mot det samme målet i hele konsernet, også i BC og på Shetland. For grønne konsesjoner i Finnmark er målet så lavt som 0,25 kjønnsmoden lus. I tillegg har vi ett overordnet mål om 50% reduksjon i antall medisinske behandlinger i løpet av perioden 2015-2018.

For å sikre at vi oppnår vårt mål om å bekjempe lus, og samtidig unngå resistens, skal vi i tiden fremover fortsette å gjøre nødvendige investeringer for å implementere de mest effektive behandlingsmetodene. I dette arbeidet vil vi ha fokus på ikke-kjemiske behandlinger. Vi har derfor skaffet oss betydelig økt kapasitet av såkalt termisk behandling (lunket vann) ved å ha tilgjengelig Thermolicer i de tre mest utsatte regionene; Finnmark, Shetland og Rogaland.  I tillegg til det kommer vi til å øke bruken av luseskjørt i Finnmark og på Shetland. Vi vil i tillegg til dette jobbe videre med å få rognkjeksen til å bli en mer effektiv lusespiser. Vi har også nylig bestemt at vi skal installere luselasere på et anlegg i Rogaland for å teste ut teknologien i full skala.

GSF er også med i en næringslivsklynge i Bergen, NCE, der det nå er i gangsatt et pilotprosjekt der man ved hjelp av innsamling av store mengder data og tilstrekkelig datakraft skal benytte «big-data»-metodikk for å se om man kan finne nye innfallsvinkler for å bekjempe lus mer effektivt.

Lusegrense, generelt lovpålagt maksimalgrense i Norge. Vi har også dette som interngrense i UK og Canada, selv om den lovpålagte maksimalgrensen i de landene er høyere.