Styrets årberetning 2016

Konsernets virksomhet og lokalisering

Grieg Seafood ASA (”Selskapet”) er morselskapet i Grieg Seafood Konsern (”Konsernet”). Konsernet driver virksomhet innen produksjon og handel med bærekraftig oppdrett av laks og virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette.

Konsernet er en av verdens største fiskeoppdrettere av laks, og hadde en produksjon i 2016 i underkant av 65 000 tonn, men har en betydelig kapasitet som ikke er utnyttet. Konsernet har 100 konsesjoner og lisenser for lakseoppdrett og 5 konsesjoner for smoltproduksjon. Konsernet skal være en ledende aktør innen akvakultur. Den forretningsmessige utviklingen av Konsernet baserer seg på lønnsom vekst og bærekraftig bruk av naturen, samt å være en foretrukket leverandør til utvalgte kunder.

Konsernet har virksomhet i Finnmark og Rogaland i Norge, i British Columbia i Canada (BC) og på Shetland/Skottland (UK). Konsernet eier 60% av Ocean Quality AS, som er salgsselskapet. Ocean Quality har kontor i Norge, samt i Canada og på Shetland (UK). Hovedkontoret er lokalisert i Bergen.

Selskapet har vært notert på Oslo Børs siden juni 2007.

Hovedpunkter for 2016

  • 2016 har vært det beste året for konsernet noensinne.
  • Historisk sterkt marked med gode priser.
  • Det ble utbetalt tilleggsutbytte på NOK 1,50 per aksje.
  • Svært god soliditet og likviditet ved utgangen av året.
  • All fisk slaktet av konsernet i 2016 er atlantisk laks. Det har vært en bevist strategi å fokusere på dette ene produktet.
  • Produksjon i Norge har vært god gjennom 2016. I desember ble det påvist ILA (Infeksiøs lakseanemi) på en lokalitet i Hammerfest. All fisk er sanert ut i 2017.
  • God inntjening på Shetland i 2016 selv med stor dødelighet på grunn av alger, lus og gjelleproblemer.
  • Produksjonen i BC har vært god i siste kvartal av 2016, men med utfordringer med alger første halvår. Smoltproduksjonen har vært tilfredsstillende i 2016.
  • Det ble satt i gang utvidelse av smoltanlegget i Rogaland i 2016.
  • Redegjørelse for konsernregnskap
  • Konsernregnskapet er avlagt i henhold til internasjonale regnskapsstandarder (IFRS).

Resultat

Salgsinntektene ble MNOK 6 545 i 2016 for Konsernet, en økning på 42% sammenlignet med året før. Totalt ble det slaktet 64 726 tonn (65 398 tonn i 2015), en reduksjon på 1%. EBIT før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble MNOK 1 168, sammenlignet med MNOK 48 i 2015. EBIT før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler per kg ble på NOK 18 mot NOK 0,7 i 2015. Det gode resultatet er en konsekvens av høy laksepris og vesentlig bedring i produksjonen både på sjø og i smoltproduksjonen. Markedsprisene på laks har vært gode gjennom hele 2016 både i Europa og USA. De høye prisene på laks må sees i sammenheng med manglende vekst i tilbudet. Generelt økende biologiske utfordringer i næringen, med lus som det største problemet, har de siste årene gjort det vanskelig å øke produksjonen. Det har vært god produksjon i Finnmark og Rogaland gjennom 2016, mens det har vært problemer med alger og lavt oksygennivå i Canada første halvår. Dette har bedret seg utover siste halvår av 2016. Shetland har hatt svak produksjon med høy dødelighet på grunn av lus siste del av 2016. Ved inngangen til 2016 var det britiske pundet sterkt, noe som medførte svakere markedssituasjonen for UK. Dette bildet er normalisert i løpet av 2016 med svekket pund.

Fôrprisene har fortsatt økt i 2016 både i Norge og UK, mens i Canada har det vært en prisnedgang. Prisøkningen er relatert til utviklingen i råvareprisene og lokal valutaeffekt for UK. Mer bruk av spesielle fôrtyper medfører også økt fôrkostnad. Fôrprisene er sensitive for både marine og vegetabilske råvarepriser, som varierer med sesongmessige fangst- og produksjonsforhold.

Kostnader for behandling, og ikke minst forebyggende tiltak knyttet til sykdom og lus, har økt for hvert år. Rensefisk er tatt i bruk i Rogaland, Finnmark og Shetland. Det er også investert i mekanisk behandling for å bekjempe lus og redusere konsekvensen av AGD (Amoebic Gill Disease), noe som medfører fortsatt høy produksjonskostnad både for Norge og UK. De forebyggende tiltakene har gitt god effekt og lusebehandling er redusert i Rogaland siste år.

EBIT etter verdijustering knyttet til biologiske eiendeler var MNOK 1 683 mot MNOK 81 i 2015. Netto finanskostnader var MNOK 135 mot MNOK 93 i 2015. Rentekostnadene var vesentlig lavere i 2016 enn 2015 på grunn av god likviditet og ved utgangen av 2016 er kredittrammene ubrukte. Økt finanskostnad skyldes disagio på kortsiktige utlån i GBP og CAD. Konsernet hadde negativ netto urealisert disagio i 2016 på MNOK -70 mot netto urealisert agio gevinst i 2015 på MMOK 29.

Skattekostnad for året var MNOK 339 mot en skatteinntekt på MNOK 14 i 2015. Den effektive skattesatsen på 21,7% for 2016 er på grunn av endringer i skattesats i Norge og ulike skattesatser mellom landene. Effektiv skattesats for 2015 var på 147%. Det skyldtes høye permanente forskjeller. Konsernet er kommet i skatteposisjon og det er avsatt MNOK 172 ved utgangen av 2016 (MNOK 24 for 2015) til betalbar skatt.

Konsernets årsresultat etter skatt i 2016 var MNOK 1 222 mot MNOK 4 i 2015.

Segmentene

Rogaland

EBIT før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble

MNOK 467, som tilsvarer NOK 25,4/kg. Tilsvarende for 2015 var MNOK 84 (NOK 5,5/kg). Det totale slaktevolum i 2016 var på 18 367 tonn, som er en økning på 21% fra 2015. Økt resultat er en konsekvens av høye priser og økt slaktevolum. Første halvår var sjøproduksjonen preget av økende antall behandlinger mot lus, som medførte flere perioder uten fôringsdager. En underliggende kostnadsøkning på behandlings- og beredskapskostnader for å redusere PD (Pancreas disease), AGD og andre biologiske utfordringer, har også medført en økt produksjonskostnad. Rogaland benytter seg av leppefisk mot lus, noe som har vist seg å være effektivt i 2016 og antall behandlinger har vært svært få. Det er påløpt betydelige kostnader, men det har gitt gode resultater i form av lavt lusenivå siste halvår og økt sjøproduksjon. Produksjonen på settefiskanlegget har vært tilfredsstillende i 2016.

Finnmark

EBIT før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble

MNOK 447,1 som tilsvarer NOK 20,2/kg. Tilsvarende for 2015 var MNOK 124 (NOK 6,4/kg). Slaktevolumet var på 22 104 tonn som er 13% høyere enn 2015. Finnmark hadde et høyt slaktevolum siste halvår (63%). På grunn av utfordringer med lus i Øksfjorden i 2015 ble det vedtatt å brakklegge hele området. Fisken fra Øksfjord ble slaktet ut i andre kvartal 2016 med lav margin på grunn av høye behandlingskostnader. Slakteriet var stengt siste del av andre og første del av tredje kvartal i en periode hvor prisene var svært gode. Finnmark oppnådde derfor lavere realiserte priser i andre og tredje kvartal på grunn av slaktetidspunkt i forhold til prisutviklingen.

Økende resistens mot medikamentell behandling hos lus er en utfordring i Finnmark. Selskapet har derfor sikret seg mekanisk behandlingskapasitet som ble tatt i bruk fra tredje kvartal. Både behandlingskostnader og kostnader for forebygging øker og vil medføre en høyere produksjonskost. I desember ble det påvist ILA på en lokalitet i Hammerfest. All fisk ble sanert ut i begynnelsen av 2017. Nedskrivningen er kostnadsført over drift. Det har ellers vært god produksjon i sjø gjennom året om man ser bort fra ILA og noen få lokaliteter med IPN (Infectious Pancreatic Necrosis). Finnmark ble tildelt 4 grønne konsesjoner i 2014, som er under implementering. Antall smolt som settes ut øker i denne regionen. Produksjonen på settefiskanlegget er god.

BC

EBIT før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble

MNOK 81, som tilsvarer NOK 7,5/kg, mot tilsvarende i 2015 på MNOK 13 (NOK 0,9/kg). Det økte positive resultatet skyldes høyere priser i 2016 og lavere kost på slaktet fisk. Det amerikanske markedet har vært svakere enn Norge, men bedre enn i 2015. Slaktevolum i 2016 er på 10 716 tonn mot 14 311 i 2015, noe som er en reduksjon på 25%. BC har hatt utfordringer med alger i andre og tredje kvartal. Dette har ført til lavere fôring og tilvekst i denne perioden. Høy dødelighet i tredje kvartal på grunn av alger og lavt oksygennivå har medført nedskrivninger, som er inkludert i driftskostnadene. Det er iverksatt investeringer som skal redusere risikoen for fremtidige biologiske avvik i forbindelse med lave oksygennivåer. Ledelsen er ikke fornøyd med utviklingen i BC og vurderer fortløpende hvordan forbedringer kan implementeres. Det å ha produksjonen nær US-markedet er et fortrinn. Ringer er godkjent på en lokalitet i BC og det arbeides videre med å få tillatelse for dette på flere lokaliteter. På grunn av alger har det gitt redusert kvalitet på fisken, som har gitt lavere realiserte priser i 2016. 2016 er det første året med kun atlantisk laks i BC.

Smoltproduksjonen startet med furunkulose i første kvartal. Dette medførte nedskrivning og er bokført som driftskostnad. Smoltproduksjonen har etter første kvartal vært svært tilfredsstillende gjennom 2016. Det ble i 2014 iverksatt avtaler om eksterne smoltleveranser for å sikre tilstrekkelig backup på smolt for å unngå negative produksjonskonsekvenser ved nye sykdomstilfeller på settefiskanlegget for 2015. Dette medfører en større smoltkostnad enn normalt. Som resultat av backup-systemet på smoltleveranser har BC fått satt ut det antall smolt som var planlagt i 2016.

Shetland

EBIT før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler på Shetland ble MNOK 176, som tilsvarer NOK 13,0/kg. Tilsvarende for 2015 var resultatet MNOK -165 (NOK -10,1/kg). Inkludert i resultatet for 2015 er nedskrivning av røkeri- og fileteringsanlegget med MNOK 46. Totalt slaktevolum i 2016 var på 13 541 mot 16 370 tonn i 2015. Redusert slaktevolum med 2 829 tonn fra 2015 skyldes stor dødelighet på grunn av lus og alger. Shetland har hatt utfordringer med alger, AGD og lus i løpet av året, som har medført lavere produksjon og høy andel av dødelighet. Nedskrivninger er inkludert i driftskostnadene. Høy uttakskost på slaktet fisk har vært den vesentligste faktor for svake resultater.

Det har vært noe svakere priser for Shetland på grunn av sterkt  britisk pund ved inngangen til 2016. Dette endret seg etter hvert som pundet svekket seg. Hovedårsaken til forbedringen i resultatet for 2016 er gode priser.

I 2015 ble det besluttet å endre produksjonssyklusen fra 24 til 18 måneder. Dette er for å få utnyttet de gode lokalitetene bedre. Implementeringen går som planlagt. Det arbeides fortsatt aktivt med å holde lusenivåene så lavt som mulig, men det er fortsatt en utfordring. For å klare å holde lusenivået på et tilfredsstillende nivå har det medført høye behandlingskostnader. Rognkjeks og temperert vann (mekanisk avlusing) er satt i gang som tiltak på resistente lus. Det jobbes også med tiltak for å redusere den biologiske risikoen i forbindelse med alger. Overvåkning og analyser av algesituasjonen er her viktig. Settefiskanlegget ble ferdigstilt i 2015 og smoltproduksjonen har gått som planlagt i 2016.

Salg – Ocean Quality

All fisk fra hvert segment blir solgt via Ocean Quality Konsern (OQ). All inntjening blir ført tilbake til produsentene og fremkommer som en del av EBIT per segment. OQ håndterer markedsføring og salgsdistribusjon for Grieg Seafood Konsern. OQ har også salget til Bremnes Fryseri AS både av fersk, bearbeidet og frossen laks med unntak av merkevaren Salma. OQ er eid av Grieg Seafood ASA (60%) og Bremnes Fryseri AS (40%). OQ er etablert foruten i Norge, på Shetland og i Canada. Ved å etablere selskap både i UK og Canada har det gitt synergieffekter når det gjelder salg av laks med ulik opprinnelse i ulike markeder. Markedet for laks var meget sterkt i 2016. OQ har i løpet av seks år etablert gode kunderelasjoner slik at de klarte å utnytte markedet og levere høye marginer tilbake til produsentene i 2016. Selv for merkevarer som Skuna Bay, Kvitsøy og Bømlo klarte man å øke volum og margin i forhold til tidligere år i ett markedet med høye priser. OQ selger både til Asia, Europa, USA og Canada. Det totale volum OQ har solgt i løpet av 2016 er 98 323 tonn. Se note 6 for mer informasjon.

Forskning og utvikling

Konsernet avsetter og benytter midler til forskning og utvikling hvert år. Dette skjer gjennom ulike aktiviteter; alt fra aktiv deltagelse i styringsgrupper i nasjonale forskningsprosjekter til lokale test- og utprøvingsprosjekter i regionene. Fokuset for disse aktivitetene ble spisset gjennom en gjennomgang av FoU-strategien i selskapet i juni 2016. Fokuset skal være på driftsrelaterte og støttende prosjekter for å finne løsninger på biologiske og tekniske utfordringer på kort og/eller lang sikt, som igjen er med på å effektivisere daglig drift i anleggene våre. Konsernet arbeider med mange ulike prosjekter, alt fra forbedring av fiskehelse og -velferd, effektiv drift av store enheter, fôringskontroll og optimalisering av settefiskproduksjon i store resirkuleringsanlegg. I 2016 startet Konsernet sitt hittil største prosjekt innen FoU ved å utarbeide og levere inn en søknad til myndighetene på å få tildelt 10 utviklingskonsesjoner til en driftsløsning for oppdrett i åpent hav. Prosjektet er kostnadsberegnet til omkring MNOK 270 over 8 år.

Balanse

Bokført verdi av konsernets aktiva var MNOK 6 770 per 31. desember 2016, sammenlignet med MNOK 5 940 ved utgangen av 2015.  Av dette utgjorde goodwill MNOK 109 og konsesjoner MNOK 1 061. Investeringer i varige driftsmidler er hovedsakelig relatert til vedlikeholdsinvesteringer og implementering av grønne konsesjoner i Finnmark. Virkelig verdijustering av biomassen var positiv som følge av at forventede fremtidige salgspriser vil overstige påløpte produksjonskostnader.

Konsernets egenkapital var MNOK 3 207 per 31. desember 2016. Tilsvarende tall ved utgangen av 2015 var MNOK 2 238. Egenkapitalandelen var ved utgangen av året 47%, mot 38% for 2015.

Finansiering

Konsernets netto rentebærende gjeld inklusiv Ocean Quality konsern er på MNOK 1 400 ved utgangen av 2016. Det inkluderer factoringgjeld på MNOK 503. For 2015 er tilsvarende tall på MNOK 1 907, hvor factoringgjeld er på MNOK 338. Dette er en reduksjon på MNOK 507. Netto rentebærende gjeld i henhold til lånevilkårene er på MNOK 906 (MNOK 1 569). Banksyndikatet består av Nordea og DNB. Syndikatlånet har en totalramme på MNOK 1 910. Ved utgangen av året er trekkfasiliteten ikke benyttet. Terminlånet er nedbetalt med MNOK 90 i 2016. Konsernet benytter seg hovedsakelig av leasing ved investering i nye fôrflåter og annet operativt utstyr. Konsernet har i henhold til banksyndikatavtalen muligheter til å trekke MNOK 350 i leasing. Per 31. desember 2016 utgjør leasinggjelden

MNOK 318. I forhold til lånebetingelsene beregnes egenkapitalen eksklusiv Ocean Quality. Egenkapitalandelen er da 52% (41%). Alle covenantskravene er oppfylt.

Kontantstrøm

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter ble økt med MNOK 583 til MNOK 953 i 2016 fra MNOK 370 i 2015. Økning i arbeidskapitalen er relatert til bedring i driften i forhold til fjoråret. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2016 var MNOK -200 mot MNOK -317 i 2015. Investeringer i varige driftsmidler utgjorde MNOK 248. I 2015 var tilsvarende beløp MNOK 264. Netto kontantstrøm fra finansiering var MNOK -645 mot MNOK 158 i 2015. Det har vært netto nedbetaling av trekkfasilitetene og terminlånet, som nevnt under finansiering. Dette gir en negativ kontantstrøm fra finansiering i 2016 sammenlignet med 2015. Økt factoringgjeld fra 2015 bidrar til en liten økning i finansiering. For 2016 ble det en nettoendring i kontantekvivalenter på MNOK 109. Disponibel kontantbeholdning var MNOK 504 per 31. desember 2016.

Grieg Seafood ASA

Morselskapets årsregnskap er avlagt i henhold til norske regnskapsprinsipper (NGAAP).

Selskapet oppnådde et driftsresultat for 2016 på MNOK -52 (MNOK -19). Svakere driftsresultat skyldes utløsning av opsjoner i løpet av 2016 i forhold til 2015 og økte driftskostnader. Selskapet har lån til døtre i utenlandsk valuta, som har gitt en netto disagio på MNOK 157 mot agio på MNOK 77 i 2015, som skyldes styrket NOK mot GBP gjennom 2016. Det er i 2016 inntektsført konsernbidrag på MNOK 725 (MNOK 39), som bidrar til det positive finansresultatet. Rentekostnader er redusert sammenlignet med 2015 på grunn av god likviditet og ubrukte kredittrammer som har gitt lav margin. I 2015 hadde selskapet fått henstand (waiver) for lånebetingelsene og dermed økt margin. I 2016 har selskapet svært god likviditet og rentekostnaden har gått vesentlig ned på grunn av redusert margin.

Selskapet har delt ut utbytte i løpet av 2016 på totalt MNOK 165 for 2015 regnskapet. Egenkapitalandelen er 35% ved årsskiftet.

Morselskapet hadde en netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på MNOK -176 mot MNOK 105 i 2015. Kontantstrøm fra investeringsaktivitet er på MNOK 467 (MNOK 3). Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter er MNOK -123 (MNOK 10). I 2016 har det vært nedbetalt på terminlånet og trekkfasilitetene. Det er en nettoendring i kontantekvivalenter på MNOK 168.

Disponibel kontantbeholdning var MNOK 383 per 31. desember 2016.

Disponering av årets resultat i Grieg Seafood ASA

Konsernets mål er å yte en konkurransedyktig avkastning på investert kapital til aksjonærene gjennom utdeling av utbytte og økning av aksjekursen.

Konsernets utbyttestrategi er at utbytte over en periode på flere år i gjennomsnitt skal utgjøre 25-35% av konsernets resultat etter skatt, justert for resultateffekt av biomassejusteringer. Det ble i 2016 utbetalt et tilleggsutbytte på grunnlag av 2015-resultatet på NOK 1,50 per aksje. Styret vil anbefale generalforsamlingen om å vedta et utbytte på NOK 3,- per aksje.

Morselskapet Grieg Seafood ASA hadde et årsoverskudd for 2016 på MNOK 388. Styret foreslår overfor generalforsamlingen at Selskapets overskudd disponeres slik:

Avsatt til utbytte

MNOK  331

Overført til opptjent egenkapital

MNOK    57

Total disponert

MNOK  388

Fortsatt drift

Det utarbeides prognoser som viser en positiv og god kontantstrøm basert på konservative forutsetninger for lakseprisen. Det forventes liten vekst i tilbudet av laks de kommende årene. Det er derfor stor sannsynlighet for et sterkt marked i tiden fremover. Dette er en trend både i Europa, Asia og USA som forventes å bidra til en positiv kontantstrøm. Det er et mål å øke smoltstørrelsen. Dette vil ta ned den fremtidige biologiske risikoen. På Shetland vil en fullføre overgangen fra 24 til 18 måneders produksjonssyklus i løpet av 2017. I BC arbeides det med å få bedre overvåking av alger og lavt oksygennivå og sette inn tiltak til rett tid. Rogaland blir utvidelsen av smoltanlegget fullført i løpet av Q3 2017. Dette vil mer enn doble produksjonskapasiteten i dette anlegget. Det planlegges en tilsvarende utvidelse av smoltanlegget i Finnmark, som vil bli ferdigstilt i 2018.

God kontantstrøm i 2016 har gitt et godt utgangspunkt i forhold til å betjene gjeld som har skjedd i henhold til de avtaler konsernet har om finansiering. Ved årsskiftet har konsernet tilstrekkelig finansiering til å gjennomføre sine planer.

Styret mener at regnskapet gir et riktig bilde av Konsernets eiendeler og gjeld, finansielle posisjon og finansielle resultater. Basert på ovenstående redegjørelse for Konsernets resultat og stilling, bekrefter styret i samsvar med norsk regnskapslov at årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, og at denne forutsetningen er til stede.

Risiko og risikostyring

Konsernet er utsatt for risiko knyttet til flere forhold; som biologisk produksjon, endringer i laksepris, politisk risiko for handelshindringer, samt finansiell risiko som endringer i renter, valutakurser og likviditet.

Konsernets internkontroll og risikosituasjon er under kontinuerlig observasjon og forbedring. Arbeid for å redusere ulike risikoelementer har høy prioritet.

Ledelsen har etablert et rammeverk for å styre og eliminere mest mulig av den risikoen som kan hindre at en når sine mål. Vi viser til dokumentet om prinsipper for eierstyring og selskapsledelse for konsernet for mer utfyllende informasjon.

Finansiell risiko

Konsernet driver innenfor en bransje som har høy volatilitet, som fører til økt finansiell risiko. 2016 har vært et godt finansielt marked for oppdrettsbransjen, og med mer tilgang til likviditet tilgjengelig i markedet. Kravene til låntaker er fortsatt høye, da de finansielle institusjonene har strengere krav på utlån. Finansiell og kontraktsmessig sikring vurderes løpende, i kombinasjon med driftsmessige tiltak. Ledelsen utarbeider rullerende likviditetsprognoser som går over fem år. Det tas her inn konservative lakseprisforutsetninger, og man beregner likviditetsbehovet med dette som utgangspunkt. Det er denne prognosen som ligger til grunn for behov for finansieringsramme. Med den finansieringen som Konsernet har ved årsskiftet, vurderes nivået på denne risikoen å være svært tilfredsstillende. Ved utgangen av 2016 hadde konsernet en ubenyttet kredittramme på MNOK 700. Konsernets finansielle stilling er meget god ved årsskiftet.

Den langsiktige finansieringen inkluderer en revolverkreditt på totalt MNOK 700. Den er fleksibel, da man kan trekke opp innenfor 1 måned eller lengre periode, avhengig av Konsernets behov for likviditet.

En nærmere omtale av enkelte risikokategorier følger nedenfor.

Valutarisiko

Ved omregning av utenlandske datterselskapers resultatregnskap og balanse har Konsernet sin største eksponering mot CAD og GBP. Hovedstrategien er å redusere valutarisiko gjennom finansiering av virksomheten i lokal valuta. Alle langsiktige lån til datterselskapene fra mor er i lokal valuta. Langsiktige lån til datterselskapene blir betraktet som nettoinvestering, da lånene ikke skal tilbakebetales til mor. Datterselskapene vil ha behov for langsiktig finansiering i all fremtid. Valutaeffekt av nettoinvestering inngår i utvidet resultat (OCI) i Konsernet.

Inntektene for den norske del er NOK og valutarisikoen er overført til salgsselskapene. Det samme gjelder for Shetland og BC. BC selger i CAD til salgsselskapet, som igjen sikrer seg mot valutasvingninger i forhold til CAD/USD. Det norske salgsselskapet sikrer også valuta i forhold til EUR/NOK og USD/NOK og annen valuta som det er behov for. Ved årsskiftet er det inngått kontrakter med varighet til første kvartal 2018. Langsiktige valutakontrakter er sikringsinstrument hvor urealisert endring blir ført via utvidet resultat (OCI) i konsernet. Valutasituasjonen blir løpende vurdert mot volatiliteten i valutaene. Den gjenværende nettoeksponeringen overvåkes regelmessig. Vi viser til note 3 for nærmere informasjon.

Renterisiko

Konsernet er eksponert mot renterisiko gjennom sine låneaktiviteter. Konsernet er utsatt for varierende rentenivåer i finansieringen av virksomhetene i alle regioner.

Eksisterende lån er i hovedsak inngått med flytende rente. Det er imidlertid inngått egne fastrentekontrakter for å redusere renterisikoen. Konsernet har en policy om at en viss prosent av Konsernets rentebærende gjeld skal være sikret via renteswapavtaler. En gitt andel vil være flytende, mens en for resterende andel vil vurdere å gå inn og ut av sikringer. Renteswapavtalen endres i forhold til 3-måneders NIBOR.

Likviditetsrisiko

Konsernets egenkapitalandel er økt fra 42% ved utgangen av 2015 til 47% ved utgangen av 2016. Rentebærende gjeld er redusert på grunn av god kontantstrøm gjennom 2016 og ingen opptrekk av kredittrammen. Ocean Quality har inngått avtaler med factoringselskap for Norge og UK, som innebærer at kredittforsikrede kundefordringer overføres til factoringselskap. Dette sikrer selskapene tidlig oppgjør på kundefordringene. Dette er en finansieringsordning, da factoringselskap ikke overtar det vesentligste av kredittrisikoen. Ledelsen overvåker Konsernets likviditetsreserve bestående av lånefasilitet og bankinnskudd, samt kontantekvivalenter basert på forventede kontantstrømmer. Dette blir utført på konsernnivå i samarbeid med driftsselskapene. Ledelsen og styret arbeider mot å opprettholde en høy egenkapitalandel for å være godt rustet mot finansielle og operasjonelle utfordringer. Med henblikk på bransjens dynamiske natur, har Konsernet som målsetning å opprettholde fleksibiliteten i finansieringen.

Operasjonell risiko

Håndteringen av den operasjonelle risikoen er en sentral faktor. Bokført verdi av levende fisk i balansen ved årsskiftet er på MNOK  2 500. For 2016 har håndteringen vært akseptabel, men det er fortsatt fokus på opplæring av ansatte og gode internrutiner for å redusere den operasjonelle risiko.  En har dog hatt utfordringer med alger på Shetland og i BC. Det gjennomføres tiltak for å forbedre biologien i disse to regionene.

Ett viktig område er å overvåke alger med fokus på når en kan fôre og når en må stoppe fôring, som er avgjørende i forhold til algeoppblomstring. På Shetland er overgang til 18 måneders produksjonssyklus et av tiltakene. I BC fokuserer en også på rett oksygenmengde, og en anskaffer nytt oksygenutstyr på alle lokaliteter i 2017.

Det er en utvikling fra medikamentell til mekanisk behandling av lus. Dette har sin bakgrunn i at lakselusen utvikler resistens. Rensefisk er også et viktig virkemiddel i kampen mot lus som har vist seg å gi gode resultater i Rogaland. Policy for Konsernet er at det er nulltoleranse for rømming. I 2016 var det 3 tilfeller av rømming. I 2015 var det ingen tilfeller. Det jobbes aktivt ved å få dette ned til 0. Konsernet har produksjon av atlantisk laks som sitt hovedprodukt. Dette er for å få ned risikoen.

I 2016 har en ansatt nye regionsdirektører både på Shetland og i BC. På Shetland har Grant Cumming, som tidligere var produksjonssjef i regionen, overtatt som leder. I BC er det Rocky Boschman, også tidligere produksjonssjef, som har gått inn som regionsdirektør.

For ytterligere omtale av finansielle risikoer (valuta, renter, kreditt og likviditet), henvises til note 3 i konsernregnskapet.

Bærekraftrapport

Konsernets viktigste kostnadsdrivere, risiko og muligheter er i økende grad knyttet til måten vi håndterer vår påvirkning på miljøet, våre medarbeidere og lokalsamfunnene vi opererer i. Systematisk arbeid med å sikre balansert bærekraft er derfor grunnleggende for å kunne legge til rette for langsiktig og lønnsom vekst, og er i økende grad en forutsetning for bransjens levedyktighet. I 2013 gjennomførte Konsernet en vurdering for å tydeliggjøre prioriterte områder for bærekraft, som er fulgt opp videre i 2016. Prioriteringen skal sikre at vår innsats svarer til våre viktigste interessenters forventninger til oss, og samtidig er ressurseffektivt med tanke på vår strategi og langsiktige verdiskapning. Prioriteringen har også hensyntatt våre langsiktige forpliktelser gjennom Global Salmon Initiative (GSI). En fullstendig redegjørelse for Konsernets tilnærming, innsats, resultater og ambisjoner knyttet til prioriterte bærekraftsområder er tilgjengelig i bærekraftsrapporten. Konsernets prioriterte bærekraftsområder som redegjøres for i rapporten er delt inn i hovedområder; ytre miljø, arbeidsmiljø og sosiale forhold. Innenfor ytre miljø er det fiskehelse, lus og rømming som er fokusområdene. Innenfor de myke faktorene er det HMS og arbeidsmiljø. Sosiale forhold er delt i tre hovedområder; kvalitet og matsikkerhet, ringvirkninger i lokalsamfunn og anti-korrupsjon. Fra og med 2016 er bærekraftsrapporten revidert basert på GSI-håndbok i henhold til standard ISAE 3000. Vi viser til rapporten.

Medarbeidere

Av Konsernets 664 ansatte ved utgangen av 2016 var 385 i Norge, 169 på Shetland og 110 i Canada. Styret vil gi honnør til de ansatte for godt arbeid i året som er tilbakelagt.

Konsernet har overvekt av mannlige ledere og medarbeidere. Totalt er 533 menn og 131 kvinner ansatt i Konsernet. Medarbeiderpolicyen er å legge forholdene til rette for å beholde og tiltrekke seg kvalifiserte medarbeidere av begge kjønn.

At Konsernet er et internasjonalt konsern, gjenspeiles også i det faktum at det er totalt 130 ansatte med opprinnelse fra annen nasjonalitet enn det landet man arbeider i. Det aksepteres ingen diskriminering relatert til kjønn, religion, kulturell og etnisk bakgrunn, funksjonshemning eller annet. Målet er å drive virksomheten basert på likhet og respekt. Med tanke på menneskerettigheter og likebehandling er vi ikke utsatt for betydelig risiko. Det jobbes fokusert for å sikre likebehandling og unngå diskriminering.

Korttidssykefravær var 1,96% og langtidssykefravær 1,70% for Konsernet. For nærmere informasjon, se bærekraftsrapporten under avsnitt om medarbeideres helse, sikkerhet og arbeidsmiljø.

All forvaltning av menneskelige ressurser blir håndtert lokalt i henhold til lokale regler og instrukser, og i samsvar med interne retningslinjer for Konsernet. Arbeidsmiljøet i Konsernet vurderes tilfredsstillende, samtidig som det arbeides aktivt for å redusere sykefravær og skader. Fra mai 2016 ble det ansatt HR-direktør med ansvar å styrke globale rutiner og retningslinjer for HR- og HMS-arbeid for Konsernet.

Grieg Seafood ASA

Ved årsskifte hadde morselskapet 21 ansatte på hovedkontoret i Bergen, hvorav fem menn og to kvinner i ledende stillinger. Korttidssykefravær i morselskapet var 0,3% og langtidssykefravær 0,0%. Det ble ikke registrert skader/ulykker i Selskapet i 2016. Selskapet forurenser ikke det ytre miljø.

Utviklingen etter årsskiftet

Ved inngangen til 2017 sank lakseprisene noe, dog fra et høyt nivå. I slutten av Q1 2017 har prisene stabilisert seg på rundt NOK 60 levert Oslo, som er et godt nivå. NOK er fortsatt svak. Summen av dette gir grunnlaget for en god inntjening fremover.

Den biologiske situasjonen har vært stabil i starten av 2017. Det ble oppdaget ILA på en lokalitet i Finnmark i desember og all fisk ble destruert i begynnelsen av 2017 etter pålegg fra Mattilsynet. Hendelsen er kommunisert til markedet. Slaktevolumet i Q1 2017 blir lavt. Dette er for å sikre mest mulig biomasse når en går inn i sommeren, som er den viktigste vekstperioden. Lavt slaktevolum vil imidlertid føre til høye kostnader målt per kg. En har også høye kostnader i UK i begynnelsen av 2017, som følge av at en fortsatt slakter fra svake lokaliteter med 24 måneders produksjon. Når en starter slakting av den første fisken i den nye 18 måneders produksjonssyklusen, vil kostnadene gå ned. Dette skjer fra og med Q2 2017. I BC har en også høye kostnader i begynnelsen av 2017 som følge av fisk som har hatt utfordringer med alger i 2016. En forventer at kostnadene også vil gå ned i BC i løpet av året.

Fremtidsutsikter

Oppdrettsbransjen er volatil og det vil alltid være usikkerhet knyttet til vurderinger av fremtidige forhold. Det har imidlertid vært en stabil økning i etterspørselen etter laks de siste årene. Det forventes at det fortsetter fremover. Kina er et marked som etterspør mer laks for hvert år. Dette er et land med en økende middelklasse som ønsker å kjøpe mat med høy kvalitet. Her ligger det et stort potensiale for laks. Det er også store muligheter i det russiske markedet. Det er imidlertid stengt per i dag, men skulle det åpne igjen, vil det være positivt for etterspørselen. Kombinerer en dette med lav tilbudsvekst, er det forventet gode priser i tiden fremover.

I Norge er det innført et nytt system for hvordan fremtidig vekst skal reguleres. Dette er omtalt som «trafikklyssystemet». Landet deles inn i 13 nye produksjonsområder langs kysten. En får mulighet til å vokse inntil 6% avhengig av områdets miljømessige bærekraft. Påvirkningen av lakselus på vill laksefisk er her definert som en miljøindikator. Et produksjonsområde ut fra dette bli vurdert som akseptabel, moderat eller uakseptabel.

Konsernet har søkt om 10 utviklingskonsesjoner i Rogaland for å drive oppdrett i åpent hav og man planlegger her å ta i bruk teknologi fra oljebransjen. Dette skjer i tett samarbeid med teknologileverandører fra både oppdretts- og oljebransjen.

Konsernet forventer et slaktevolum i 2017 på 70 000 tonn i henhold til eksisterende produksjonsplaner. Dette er en økning på 8% fra 2016. Selskapet har som et mål å vokse 10% per år i perioden 2017-2020. Konsernet har fått nye lokaliteter og sammen med større smolt vil det være mulig  å utnytte eksisterende og nye lisenser bedre. Det er videre et mål at kostnaden skal ned på et bransjesnitt eller lavere.

Erklæring fra styret og daglig leder

Vi erklærer etter beste viten at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2016 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av Konsernet og Konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til Selskapet og Konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer Selskapet og Konsernet står overfor.

Bergen, 3. april 2017

Styret i Grieg Seafood ASA

GSF-sign-2015-no